Aquarium World











Salt eller fersk?

Fisk
Arter i handelen

Evertebrater
Arter i handelen

Algespisere

Teknikk
Historisk tilbakeblikk
Vellykket?
Litt biologi
Teknisk introduksjon
Avfallsstoffer
Kalsium
Belysning

 

 
Froskefiskenes spisevaner
Froskefiskene er riktignok små i størrelse, men de er høyt spesialiserte rovfisker som gjerne gir seg i kast med bytte som er like stort som dem selv ... og svelger det helt! Det er ikke uvanlig at de til og med spiser sine egne slektninger.

Helt fremme på snuten har froskefiskene (her Antennarius hispidus) en "fiskestang" som er omdannet fra den første strålen i ryggfinnen. Foto: Alf Jacob NilsenI likhet med de fleste andre marulker har også froske-fiskene en "fiskestang" som de bruker til å lokke til seg byttet. Det er den første strålen i ryggfinnen som er omdannet til et 'illicium' og plassert for seg selv, langt fremme på snuten av fisken. Selve finnestrålen er lang og tynn, og ender i en attrapp (kalt 'esca') - en slags  lokkemat som illuderer noe spiselig som andre fisker oppfatter som bytte. Illusjonen kan f.eks. være av en mark eller en klump med mark, av et krepsdyr, eller til og med av en fisk. Noen eksempler på ulike esca er vist nedenfor.
Illicier fra tre forskjellige arter av froskefisk: Antennarius randalli (a), A. pauciradiatus (b) og A. moai (c). Etter originaltegning i ALLEN, G.R. (1970): Two new species of frogfishes (Antennaridae) from Easter Island. Pacific Science 24: 517-522.
Froskefiskens fiskestang er svært bevegelig, og beveges etter et bestemt mønster (som varierer fra art til art, avhengig av hva slags byttedyr lokkematen skal illudere), frem og tilbake foran munnen. Hos Antennarius hispidus (fotoet ovenfor) beveges stangen rolig frem og tilbake, muligens for å illudere en børstemark som samler føde. Froskefisken selv ligger forøvrig helt i ro og forsøker å se ut som en begrodd stein, korall, svamp, el.l. Dersom alt går etter planen vil snart en intetanende, sulten liten fisk bli lokket av de liflige bevegelsene og svømme til det den tror er et godt stykke mat. Og vips ... så blir den selv mat!

Stort sett foretrekkes byttedyr som er noe mindre enn froskefisken selv, men det forekommer at fisker på omtrent samme størrelse som dem selv blir svelget gjennom den store munnen. Den amerikanske fiskeforskeren William Beebe fortalte, fra en ekspedisjon til Cuba i 1933, om en Antennarius scaber  som slukte en jomfrufisk samt tre artsfrender på omtrent samme størrelse som den selv i løpet av noen få timer.
En Antennarius hispidus i ferd med å svelge en pussefisk, Labroides dimidiatus. Hele prosessen er over på brøkdelen av et sekund, så bare flaks har gjort det mulig å fange dette øyeblikket på et foto.
Som de fleste andre fisker sluker også froskefiskene byttet ved å skape et undertrykk i munnhulen. Det oppnår de ved å åpne munnen svært raskt. Når munnen åpnes blir byttet (så sant det befinner seg nær munnen) automatisk sugd inn. En froskefisk kan faktisk øke volumet av munnhulen sin til 12 ganger det normale, og åpne munnen og svelge byttet på så kort tid som 4 msec. (=4/1000 sekund).


På neste side kan du lese om
'Froskefisker i akvariet'

Dette er side 2 (av 3) om froskefiskene, begynnelsen av artikkelen finner du ved å følge denne linken.

© 2000, Aquarium World