Aquarium World











Diverse artikler

Bi-hobbier
Frimerkesamling
Fiskefigurer

Bokomtaler

Historie

Reisehjørnet
Offentlige akvarier

Anbefalte linker

Wallpaper

Forfattere

Søkemotor

 

 
Gullfisken - en fisk med fortid
Gullfisk er ikke, som mange ikke-akvarister synes å tro, noe fellesnavn på alle fisker som holdes i akvarium. Tvert i mot, gullfisken er en egen art av karpefisker. Den er en ganske unik, sterkt foredlet prydfisk som stammer fra Kina. Gullfiskens mange fargerike varianter har gjort den til et av de mest populære hobbydyrene i verden, og da snakker vi bestemt ikke om et moderne motelune.

Stamfedrene til en teleskopøye-variant som denne, antas å ha oppstått i Kina allerede på 1500-tallet.Slik startet det
Gullfisken, slik vi kjenner den, finnes ikke i vill tilstand. Den er et resultat av mange generasjoners avl på særlig utvalgte eksemplarer av damkarussen Carassius auratus, som er en temmelig lite iøynefallende, gråbrun fisk. Den finnes vidt utbredt i bl.a. Kina, og blir mye benyttet som mat, men har i seg selv ingen interesse som akvariefisk eller hagedamfisk.

Damkarussen har imidlertid den interessante egenskapen at det kan forekomme individer med hel eller delvis gullfarge. Kineserne oppdaget dette, og nedtegnet beskrivelser av fenomenet, allerede for mer enn 1.700 år siden. I løpet av Sung-dynastiet (år 960-1279) utviklet det seg en stor interesse for disse fiskene. På 1500-tallet var hold av gullfisker i dammer og innendørs krukker og kar vidt utbredt i Kina, og man begynte avlsarbeide for å fremskaffe nye og spennende former.

Gullfisken forandres
Gullfisken viste seg snart å ha store anlegg for å manipuleres med. Man fikk frem et bredt spekter av farger, fra sølvgrått til blålig og sjokoladebrunt, såvel som hvitt, rosa, oransje og rødt, i tillegg til - selvfølgelig - gull. Ofte opptrådte flere farger i kombinasjon, slik at fiskene ble mer eller mindre flekkete.
En velproporsjonert perleskjell-løvehode må betraktes som et høyt foredlet kunstprodukt som må ha all den omsorgsfulle pleie vi kan gi.
Den vanlige, langstrakte, strømlinjeformede kroppsformen lot seg også endre. Gradvis endret man kroppens dimensjoner, finnenes form og utvikling, øynenes utseende og skjellenes beskaffenhet. Snart kunne man se fisker med f.eks. dobbel hale, lange slørfinner, eggformet kropp, utstående øyne, kjøttfulle utvekster på hodet, eller perleaktige skjell. Avvikene ble stadig flere og større, men samtidig la kineserne stadig mer vekt på å utvikle rene og stabile raser, hvor det overordnede målet hele tiden var det estetiske. Slik sett skiller historien om utviklingen av gullfisken seg lite fra f.eks. utviklingen av mange hunde- og katteraser, eller for den saks skyld mange av de blomstrende planter som pryder våre hager og stuer.

Gullfisken sprer seg til resten av verden
På begynnelsen av 1600-tallet var Japan det første land til å importerte gullfisk fra Kina. Japanerne satte hurtig i gang med å utvikle egne raser. I dag kan det derfor, i mange tilfeller, være vanskelig å fastslå hvilke varianter som har sitt opphav i Kina og hvilke som skal tilskrives japanerne.

I løpet av det neste hundreåret ble gullfiskene spredd også til Europa. Det finnes ganske klare indisier på at det fantes gullfisker i London i 1665. Marineoffiseren Samuel Pepys skrev i sin dagbok av den 28. mai det året at han hadde sett noen vakre, utenlandske fisk som ble holdt i en glassbolle hjemme hos hans venninne Lady Pen.

I 1742 vet vi imidlertid med sikkerhet at gullfisker ikke lengre var noen sjeldenhet i England. Den berømte poeten Thomas Gray skrev det året et dikt som har blitt et av de klassiske i litteraturhistorien; "On a Favourite Cat, Drowned in a Tub of Goldfishes".

Fornemme gullfiskeiere
I Frankrike fikk den berømte Marquise de Pompadour overrakt en ganske enestående samling gullfisker som gave fra det Fransk-Østindiske Kompani i 1750. Denne velstående dame, som var Ludvig XV's særdeles innflytelsesrike elskerinne, var ikke like elsket av alle mennesker i sin samtid. Når man så vet at hennes tidligere navn, før kongen gjorde henne til Marquise, var Jeanne Antoinette Poisson, og at 'poisson' er fransk for 'fisk', kan man kanskje gjette på at gaven hadde en noe tvetydig mening.

Ikke desto mindre ble de fargerike fiskene snart høyeste mote i de velstående lag av folket, og interessen spredde seg raskt over hele Europa. Historiske kilder kan fortelle at det en tid var svært populært å vise fiskene frem sammen med småfugler. Det ble gjort mest effektfullt i doble glassboller, hvor fuglen satt i et lite luftfyllt rom innerst, og fiskene svømte rundt på utsiden av dette. Dette var ganske sikkert ikke helt dyrevennlig, så vi (og dyrene) får bare være glade for at verden tross alt går fremover.

I Petersburg holdt Fyrst Potemkin i 1790 en festmiddag til ære for sin elskede Tsaritsa Katharina. I henhold til motens eksklusive krav ble bordet dekorert med en oppsats av glassboller som inneholdt gullfisker importert fra det fjerne Kina. Man kan bare håpe at denne storslåtte gesten hadde den ønskede virkning på den kravstore russiske keiserinnen.
Løvehodegullfiskene blir av mange oppfattet bare som eksempler på ødeleggende avl.  Med et litt mer nyansert syn kan de også ses som eksempler på mange hundre års kulturell innflytelse.
Ikke så eksklusiv lengre
I dag har gullfisken ikke lengre det samme eksklusive preget. Det skyldes først og fremst at man nå oppdretter dem i millioner av eksemplarer over hele verden. Ingen behøver lengre å reise til Kina for å kjøpe en gullfisk til sin elskede. Det holder lenge å reise til nærmeste dyreforretning. Akkurat det er kanskje synd for gullfisken, som nok dessverre ofte får en behandling som er langt dårligere enn hva den burde ha hatt.

Dyr skal behandles bra og artsriktig, uansett hvilken art det er snakk om. For gullfiskens vedkommende er det også særdeles lett å gi den riktig pleie, slik at den lever godt og lenge. Når vi vet hva gullfisken har vært med på gjennom århundrene, er vel det også en grunn til å behandle den med en smule ærbødighet?

 

© 1999, Aquarium World